heleneikina

Mens jeg sitter pent plassert et godt stykke inn på fastlandet i Kina, uheldigvis skjermet av Japan,er det andre som har vært nødt til å være mitt skjold. Tusenvis er savnet, minst 1600 er døde, og enda flere er pårøret. Atomkraftverk har eksplodert, og et ellers pulserende Japan er nå rammet av en katastrofestørre enn de fleste. Og dette går inn på hele verden. Nødhjelp er sendt ut, facebookgrupper er opprettet,og innsamlingsaksjoner er satt i gang. og her sitter jeg i Nanjing, en by hvor 90% av innbyggerne hater Japan pga. historie, og hvor Japan pålangt nær ikke nevnes i offentligesammenhenger, hvor katastrofen knapt har fått spalteplass i lokale aviser, og hvor barn tror de bare skal være glade til for at Japanere er døde. For å sitere, det er faktisk barneskoeelever som har sagtat om de hadde magi, ville de brukt den til å utryddde japanere. Men skal historisk hat gå fremfor ren medmenneskalighet?

Mine tanker gikk først og frem til Johanne, som er i Japan på utveksling, men etter at hun klarerte at alt står bra til med henne, er det bare å sende alle mine varmeste tanker til dere tusen andre som trenger hver minste bit av kjærlighet i disse stunder. Mamma, ring telenor og gi 200 kroner fra meg, for jeg ser virkelig her i Kina hvor mye medmenneskelighet betyr, og om jeg kan bidra litt for en annens bedre fremtid, er det ingenting som varmer meg mer.

-Tenn et lys!