heleneikina

Ok, liten stund siden forrige oppdatering, men siden sist har jeg blitt overfalt på gata og frastjålet alt av verdisaker, bitt av en laushund, så jeg måtte på sykehuset og ta noen sprøyter, og forbrendt arma mi på en varmeovn.

Eller ikke?!

Kina er tross alt et av de tryggeste landene jeg vet om i verden. Føler det er mindre sjangse for å bli frastjålet noe her, enn der er i gode, gamle Norge, laushunder har jeg ikke noe stort til de siste 6 månedene, og har heller ikke støtt på en varmeovn, så sjangsen for det siste er vel rimelig liten den og. Selv om jeg kunne trengt en, så jeg ikke hadde trengt å sitte med sjerf, og ytterjakke på inne. Air-conditioneringen gjør nemlig øynene mine så tørre, at det er vel en av de største fryktene jeg har akkurat nå. Men hei Mamma, tar mine forhåndsregler, har lært at man aldri skal føle seg for trygg!

Nå venter jeg egentlig bare på at neste helg skal komme, for vet ikke om dere er riktig klar over det, men neste søndag er jeg 18 år, og i Kina!! I disse omkretser er de fleste nokså klar over det, for det blir en helg med feiring. Hva vi skal gjøre er desverre ikke særlig utvekslingsbloggvennelig, men søndag kan vise seg å bli morsom som følge..

Dette bildet la jeg med litt tilfeldig egentlig, men mest for at når jeg scroller gjennom bloggen min i senere tid skal huske denne kakaoen med krem som er den beste jeg noen gang har smakt. Umenneskelig god! Og den har nå blitt en liten intern spøk her borte, så jeg lovet den skulle få sine 10 mins in the lights på bloggen.

Vi har også siden sist jeg blogget vært å spilt bowling, noe som alltid er en morsom opplevelse, for jeg er så uendelig dårlig, og denne gang intet unntak!

Ellers så har vi kjøpt og betalt biletter til SUPERJUNIOR konsert i Shanghai 5.mars, og kan virkelig ikke få uttrykt nok hvor mye jeg gleder meg til det! Superjunior er alle tenåringsjenter i Asias drømmeband bestående 12 medlemer hovedsaklig fra Korea, og konserten vi skal på blir trolig galskap siden det er i hovedsak deres siste før de er nødt å splittes opp... Fikk forresten deres siste album av ei skolevennine i bursdagsgave, da frika jeg nærmest helt ut i klasserommet, it's huge!

ellers så har postbudet vært innom et par ganger de siste dagene, først med brev og gave fra den best marit som finnes på jord vil jeg tippe, også fra mamma, pappa og Fredrik med bursdagskort. Det gjør alltid et Helene-hjerte glad! Nå venter jeg bare på de andre som jeg vet skal være på vei.. Alle disse leveringene satte meg på tankene igjen om alle kort og brev som skulle vært sendt andre veien og, og vips fikk jeg fylt dørgende kjedelige kjemi- og biologitimer. For om dere husker at jeg en gang for lenge siden skrev jeg likte kjemi? Vel, vi bytta lærer til en som ikke lenger tegner opp periodesystemet på tavla hver time, og som ikke tvinger meg til å tegne periodesystemet på tavla lengre fordi jeg skrek ereksjon på kinesisk i hans time, men heller liker å la oss studere det i boka time ut og time inn, og nå liker jeg det ikke så mye lengre...

Ellers så hadde jeg masse på hjertet når jeg begynte å skrive dette innlegget, men som innlegg flest, forsvinner halvparten av innlegget og ideene på veien. Beklager det, men jeg skal ikke begynne å skrive liste, har nok av dem allerede... Dette-skal-jeg-gjøre-i-Kina-før-jeg-drar-liste, dette-skal-jeg-gjøre-i-Norge-liste, dette-må-jeg-studere-av-kinesisk-liste, disse-fysikk-oppgavene-skal-jeg-løse-liste, you name it.. Den første krymper heldigvis gradvis, den andre blir litt lengre for hver dag som går, den tredje er ganske stabil, krysser ut og tilføyer i ganske jevnt tempo, og den tredje ligger under pulten min, og jeg er livredd for å ta den ut derfra, for den er altfor lang...

Bonamana!